VisitDrammen
Velg søke typen
  • Nettsted 
  • Internett
Search
VisitDrammen
Go to...
  • Forside
  • Hva Skjer
  • Aktiviteter
  • Severdigheter
    • Historie
  • Kunst Kultur
    • Drammenseren
  • Spise Drikke
  • Overnatting
    • Reiseinfo
  • Kurs Konferanse
  • Om
    • Annonser
  • Forside
  • Hva Skjer
  • Aktiviteter
  • Severdigheter
    • Historie
  • Kunst Kultur
    • Drammenseren
  • Spise Drikke
  • Overnatting
    • Reiseinfo
  • Kurs Konferanse
  • Om
    • Annonser
Velg søke typen
  • Nettsted 
  • Internett
Search

ELIAS AKSELSEN: Gråt meg til et bedre menneske

En stolt tater med en helt unik tolkning av juleklassikeren O Helga natt.

  

ELIAS AKSELSEN: Gråt meg til et bedre menneske

 

ELIAS AKSELSEN - EN STOLT TATER

(ØYVIND RISVIK) Elias Akselsen var hånet for sin taterbakgrunn, forfulgt og alkoholisert. Nå er han en av våre fremste artister. - Jeg gråt mange tårer, jeg tror jeg gråt meg til et bedre menneske. Til en forkjemper for de som er svake og undertrykte. De som er lengst nede på rangstigen. ”Den laveste skigarden er lettest å klyve over”, sa min far. Vi taterne har alltid vært nettopp den skigarden (Foto: Øyvind Risvik og CD-cover).. 

Hør denne tolkningen av juleklassikeren O Helga natt før du leser videre. Garanterer deg gåsehud:


HØR: Elias Akselsen synger O, Helga Natt sammen med Børge Pedersen og Betty Stjernen.

 

ANNONSE: Vestlia Resort

Elias Marenius Akselsen kommer fra romanifolket, et folk kjent for sin sterke kultur og rike tradisjoner og ikke minst, musikalitet. Som første tater og predikant vant han i sin tid Spellemannprisen for samlingen ”Hjemlandsklokker”. – Jeg er en stolt tater, sier han, - og den stoltheten er jeg glad jeg kan dele med andre.
Som guttunge husker jeg bestefar lå for døden, forteller han. 

 

- Han var sønn av taterkongen Stor-Johan. Døren sto oppe og den yngste broren hans sang den vakre salmen Hjemlandsklokker. Han holdt Stor-Johan i hånden og sang den vakreste sangen jeg noen sinne har hørt. Da den siste tonen stilnet, reiste bestefar hjem. 

 

Jeg synger taternes blues, fortsetter Elias Akselsen. - I Sør-statene gikk treller og slaver ut på bomullsmarken. De overlevde ved å synge. Det samme har taterne alltid gjort. De hadde ingen som talte deres sak i Norge. Da ble det heller å synge, om hat og urettferdighet, om kjærlighet og lengsler. Taterne er et underkuet folk. De fikk en kald rygg av de fastboende. De ble forfulgt av øvrigheten. Derfor søkte de trøst og kjærlighet hos sine egne. Det var det trøst og samhold i fellesskapet og sangen.

 

HØR. Elias Akselsen synger Jørgen Hattemaker for kong Harald og dronning Sonja.

 

Elias Akselsens barndom var full av angst og usikkerhet. – Vi var det reisende folket, vi var bannlyst hvor vi enn kom, sier han, - og hjemmet vårt var ofte både stall og fjøs. Mamma tok ofte høyet og pakket det rundt oss. Var det sauer i fjøset, var det varmt og trygt. Dyrene var snille, de ville oss ikke noe vondt.

 

Det var mye som var skremmende for en liten gutt. Det var angivere over alt, vi kunne ikke stole på noen. Jeg var alltid redd. Jeg husker vi kom til en gammel stue, et nedlagt bruk som far fikk leid. For oss var det som et paradis. Vi flyttet ut av teltet og fikk tak over hodet, vann og ovn. Vi hadde bodd der i to måneder og lille julaften kom plutselig lensmannen, ordføreren, barnevernet og skolevesenet på døra. Vi fikk to timer på oss til å flytte ut. 

 

Det var gått en underskriftskampanje i bygda, det skulle ikke være tatere på Øverby. De hadde med seg en liste med mange navn. Det var kald vinter med to meter dyp snø og 30 bitende kuldegrader. Alt vi eide fikk plass på en spark. Vi visste at det var en koie på Finnskogen. Der slo vi oss ned. Til vanlig bodde det tømmerhuggere der, men i jula var de hjemme hos familien. Det ble en jul med tak over hodet.

 

Plutselig fikk vi besøk av en svoger. Han hadde hørt at barnevernet var etter oss igjen. Da ble det stor ståhei. Jeg og mine seks søsken rømte. Den eldste var bare 18 år, vi satte kursen mot en tømmerhytte vi visste lå ved svenskegrensa. Jeg husker vi gikk i mange mil, vi gikk hele natten, syv unger på rømmen. Vi torde ikke gå på veiene, men holdt oss i skogen. Vi var dårlig kledd og frøs mye.

 

HØR: Elias Akselsen synge Jeg er på vandring gjennom livet.

 

Tenk deg situasjonen. Vi var hardt og brutalt skilt fra mor og far, det var mye redsel og gråt. Vi hadde verken mat eller vann. Men vi hadde ivertfall ved i ovnen. Mor og far skulle komme etter, men de dukket ikke opp. Da skjønte vi at noe var galt. Da stjal jeg for første gang, mat fra tømmerkoia, både boksemat og proviant.

 

Bilde: Elias Akselsen: Hjemlandsklokker. Religiøse taterviser.

 

Politiet hadde arrestert mor og far og de truet med å holde dem som gissel til de fortalte hvor vi hadde satt kursen. Men de sa ikke noe. Etter syv dager slapp de dem ut. Den redselen vi kjente var ubeskrivelig. Hva gjør de med mor, med far? Vi var redd for at de skulle bli sterilisert og lobotomert. Vi hadde hørt de behandlet oss tatere på den måten.

Men plutselig sto de på døren og holdt rundt barna sine igjen. Det var en lykkelig dag.

 

Om det har gjort meg bitter og hard?
Jeg gråt mange tårer, jeg tror jeg gråt meg til et bedre menneske. Til en forkjemper for de som er svake og undertrykte. De som er lengst nede på rangstigen. ”Den laveste skigarden er lettest å klyve over”, sa min far. Vi taterne har alltid vært nettopp den skigarden. 

 

HØR: Elias Akselsen synge Juledrømmer.

 

Bilde: Elias Akselsen: Sanger jeg har møtt.

 

Jeg har gått på hele 28 skoler, fortsetter Elias Akselsen. - noen ganger bare 14 dager på hver. Vi var taterunger, skolens apekatter. Vi gikk annerledes kledd, snakket annerledes og ble lett et mobbeoffer. Lærerne var like onde som elevene. Vi var både snille, pene og pyntelige, men når andre gjorde noe galt, fikk vi alltid skylden. 

 

Vi ble satt i skammekroken til spott og spe. 14 år gammel kunne jeg verken lese eller skrive. Men vi var flinke med hendee og mange av oss lærte tidlig å lage takrenner. Selv dro jeg til Sverige så fort jeg var ferdig med skolen. Det var det forgjettede landet. Her ble vi behandlet på lik linje med andre.

 

Jeg kjøpte min første bil bare 14 år gammel, en Pegeot 404 for 75 kroner. Den første turen jeg hadde, var hjem til Norge. Jeg viste hvor mor og far hadde sine vandringer og fant dem ved Storsjøen. Der lå de i leir sammen med en annen taterfamilie. Så reiste vi rundt i denne lille bilen. Ti personer i en Pegeot 404. Det var trangt om plassen. Vi ble aldri stoppet fordi vi kjørte bare rundt på gamle grusveier. Det ble et helt nytt liv da jeg fikk denne bil.

 

HØR: Elias Akselsen synger på Evangeliesenteret.


Bilde: Elias Akselsen: O, Jesus du som fyller alt i alle. Aage Samuelsens sanger 1915 - 1987.

 

Jeg reiste for godt fra mor og far da jeg var 18 år. Jeg fikk meg førerkort og dro av sted. Jeg var ung og vill og fikk smaken på det søte livet. Jeg ble en rennesteinsunge og levde fra dag til dag. Men jeg hadde en styrke, jegvar musikalsk og hadde som mål å bli musiker - og kjent.

 

En dag tok en kvinne meg til side og sa: hva vil du gjøre med livet ditt, Elias? Hun hadde vært lektor på en musikkhøyskole og skjønte at jeg hadde et musikalsk talent. Hun ville jeg skulle begynne å studere sang. Men for å komme inn på skolen krevde de bevis for at jeg hadde hatt nok skolegang. Men på de forskjellige skolene jeg hadde gått på, fant de meg ikke i arkivene. Jeg reiste til en av lærerne og ba om attest. 

 

Han husket meg igjen, jeg vart 16 år og gikk i 4. klasse på skolen hans. Han ønsket meg lykke til, men attest kunne han ikke gi meg, papirene til taterungene hadde de brent opp.Det var et stort nederlag å ikke komme inn på musikkskolen. Gater og parker ble mitt hjem. Her sang jeg til mitt daglige brød. Heldigvis bevarte Gud meg fra sykdom og narkotika, selv om jeg var hard til å drikke.

 

Så skjedde det noe i Elias Akselsens liv.
Det var julaften, forteller han. - Den dagen hadde jeg ikke drukket noe. Men jeg hadde brennevinet foran meg. Jeg skrudde av korken og tok flasken til munnen. Da var det som en usynlig hånd skrudde på korken igjen. Og jeg hørte ordene: begynn på nytt!

 

Jeg satte kursen hjemover. Da jeg passerte norskegrensen stoppet jeg og trodde jeg drømte. Det var som om noen styrte bilen for meg. Jeg så at i husene jeg kjørte fordi, var julebordene dekket, lysene tent og god maten sto på bordet. 

 

Da jeg kom hjem var inngangsdøren åpen. Mamma sto der og ventet, og det eneste hun sa var: Jasså, endelig er du kommet hjem? Jeg hadde ikke sett foreldrene mine på mange år. Likevel var jeg velkommen. Det ble litt av en julekveld, begynnelsen på et helt nytt liv.

 

Jeg har møtt mange jenter på min vandring, sier Elias Akselsen. - Jeg hadde en jente i hver hand, på hvert sted. Men det var bare bruk- og kastjenter. I Kongsvinger, traff jeg det som skulle bli min kone, ei vakker lita jente fra Bergen. Med henne kom den store forvandlingen i mitt liv. Jeg traff henne 17. mars 1982. Vi forlovet oss 23. april og giftet oss 2. oktober. Det er datoer som har klistret seg fast. Vi har fått tre flotte barn. 

 

Så viser det seg en sårhet i hans ansikt. - En av døtrene våre sa stolt på skolen: Pappa er tater. Da opplevde jeg at barndommens gru kom tilbake. Hun ble mobbet, hun ble slått og lugget. Vi fikk dukker i posten som var utkledd som djevelen. Vi fikk slibrige telefoner om natten som sa at de skulle drepe pappa. Vi ble tvunget til å flytte, ja, vi flyktet. Nå bor vi på Skarnes og har det bra. Men mobbingen setter spor, og fordommer er noe vi alltid vil møte.

 

Selv nå står det skilt på campingplasser at tatere ikke er velkomne. Men det går til seier, uansett. En gang skal alle stå innfor den allmektige dommer og da skal vi svare for hva vi har gjort for vår neste. Gud er taternes beste venn. Han har vernet dem mot farer og han har vært der når alle andre har sviktet. 

 

Min kjære bestefar, taterkongen Stor-Johan lærte meg at jeg aldri måtte banne og å ha respekt for de voksne. Det er leveregler jeg har forsøkt å følge. Han lærte oss tidlig vårt Fadervår. 

 

Elias folder andektig sine hender og leser den kjente bønnen på sitt eget språk, romani.

Daddo voro, Diro asjar pre Homla. Sjukkart og Lakjot asjar Diros Nav. Ninno voro afva diros Kjerresteddo og homla Kjerro Diros – lakjoe Kjeripa pre Homla og helkoe Pu. Dello voro pre Divussen manders divussanes Pannom. Asja kje lak pre voros Grækkopa, voro kji durigare asjar lakke ninno Vakkoe for andris Grækkopa mot voro. Vore kje afva undri lakk Bængars Kjeripa. Men hilpra vorsnus Tjaaroane fra helkoe miakke. Thi Diris asjar Helkoe Homla og Pu, surralohedt og Lakjohedt, - ninna helkoe saros Sea. Tsatjot asjar daava. AMEN


 

 

  • Share

 

Annonser

Lenker

Nettmagasinet FRIMINUTT
Nordiske PERLER 

VisitDRAMMEN
VisitNORWAY / Drammen

 

VisitDrammen 2019 : Betingelser for bruk : Personvern